Smerte og Bluebird!

Etter en lang dag i bakken i går, med Erlend tomahawking i pudderet og strakk en muskel i låret, (han har det fint altså) viste det seg at jeg måtte dra i bakken alene i dag. Våknet opp til sol og blå himmel aka Bluebird på språket, og til kabelkaren som skulle fikse oss kabeltv med 76 kanaler (sweet). Anyways, etter at han dro så fikk jeg hivd i meg 4 loffskiver og satte kursen mot June Mountain. Vi har bestemt oss for å kjøre der denne uka for å ikke waste hele bensinbudsjettet med en gang. Ikke at vi har noe sånt budsjett men vi tenker på å spare inn litt her og der. I dag var det ca. 0 grader og sol så kunnne ikke bli bedre enn det. Etter 3 stolheis uten benstøtte og beskyttelse(!) så var jeg på toppen av parken. Den består av pr. dagsdato av to deler, en jib park og en hopp linje på to hopp. Jib parken består av masse avlange pølser i jern som står på tvers oppe på sånne snøhauger formet som en trekant. Poenget er at man skal hoppe over disse pølsen for så å lande på den andre siden. Man har da to valg: Den sikre veien ved å bare hoppe trygt over de eller den mer utrygge måten, dvs å prøve å ta en 180 eller noe lignende over (ser jo mye kulere ut da) eneste haken med det er at hvis du kommer ut av kontroll så gjør det vondt. For her går det rett opp og rett ned. Med andre ord, ender du på bølgelengde, bokstavelig talt, med disse så detter du ned som en stein og da gjør det vondt. Og når en veldig lite kordinert - jeg har stikke det trikset flere ganger altså- Faw skulle prøver valg nr. 2 så gikk det fort galt og da lå jeg langflat på bakken og gispet etter luft. Etter å ha karet meg til å komme meg på beina igjen var det videre nedover til hoppene. Merka etter 2 dager med pudderkjøring at lår og armer begynte bli ganske stive. På tross av dette fikk jeg et par gode hopp, men også et par dårlig så jeg bestemte meg for å avslutte dagen med en cheesburger og varm sjokolade på cafeen mens jeg kikka utover fjellene i June. Ganske vakkert altså. Dro etter det hjem til huset for å hooke opp med Erlend igjen som satt hjemme å geeka på dataen. Vi fant ut at verandaen var nedsnødd, så vi bestemte oss for å ta i et tak og gjøre den mer representabel i tilfelle huseieren skulle bestemme seg for å komme opp en helg. Etter 2 - 3 timer med blodslit fikk vi fjerna alt. Tenkte hele tiden på hvor lang jeg kunne kommet på snøhulen min på den tiden, men måtte bare bite i det sure eplet gitt. Der og da skulle jeg ønske dagen var ferdig, men vi skjønte at vi begynte å gå tom for mat og øl hehe så vi tok like så greit turen til Mammoth for å kjøpe litt mat. Det er butikk i June også men den er så ræva pluss at de charger deg ekstra 5 dollar hvis du begynner å legge ut om hvor mye billigere det er andre steder hehe, jeg fant det ut på den sure måten (ja, de charga meg 5 dollar ekstra) Vi fikk en vellykket tur til Mammoth, med tanke på at veien var åpen og at selveste CHP ikke hadde radarkontroll. Det står for California Highway Patrol, så vet dere det. Var en kar som kalte meg en dumbass og skulle prakke CHP på meg fordi jeg kjørte på en stengt vei og fordi han drev å brøyta der, men det en annen historie. Har nå kjøpt inn nok mat og og drikke for en god stund vil jeg si. Så skulle veien bli stengt over en lang periode så slipper vi å dra til June for å bli charga ekstra 5 dollar bare fordi vi slenger fakta på bordet. Det som er enda smoothere med butikken i Mammoth, den heter Vons forresten, er at jeg har fått sånn Vons Clubmember card så hver gang vi kjøper mat og drikke så får vi trukket at noen dollar av det vi handler for. Trakk av 20 dollar i dag for eksempel. Døølæks. Siden jeg var alene i bakken i dag så har det ikke vært så mye bilder å ta men har en liten godsak på lur, så ta en titt også prates vi når kroppen er healet, smerten er borte og bluebirden dukker opp. Sov godt.